Omregn datalagringsenheter

Hva er bit og byte?

Bit (binary digit) er den minste informasjonsenheten en datamaskin kan behandle, og kan bare ha to verdier: 0 eller 1. Åtte bit utgjør en byte; en byte kan representere 256 (2⁸) ulike verdier -- tilstrekkelig til for eksempel å kode et tegn i en tekst.

Bit forkortes vanligvis med liten 'b', og byte med stor 'B'; dette skillet kan særlig skape forvirring mellom internetthastigheter (Mbps = megabit per sekund) og filstørrelser (MB = megabyte) -- en internettforbindelse på 100 Mbps tilsvarer i teorien en nedlastingshastighet på om lag 12,5 MB per sekund (100 ÷ 8).

Hvorfor finnes det to ulike enhetssystemer?

Fordi datamaskiner arbeider i det binære systemet, er minneadressering naturlig knyttet til potenser av 2 (som 1024, 1048576). Derfor har programvareverdenen historisk ment 1024 byte når man har sagt 'kilobyte'.

Diskprodusenter foretrekker derimot det desimale (1000-baserte) SI-prefikset av markedsførings- og beregningshensyn -- en disk en produsent kaller '1 TB', er i realiteten nøyaktig 1 000 000 000 000 byte, men fordi operativsystemet regner ut fra base 1024, viser skjermen et mindre tall som '931 GB'.

For mer informasjon om enheten Byte, se informasjonssiden for Byte.

IEC-standarden: KiB, MiB, GiB

For å rydde opp i denne forvirringen standardiserte Den internasjonale elektrotekniske kommisjon (IEC) i 1998 egne navn (kibibyte, mebibyte, gibibyte, tebibyte) og symboler (KiB, MiB, GiB, TiB) for binærbaserte enheter.

Ifølge denne standarden bør tradisjonelle prefikser som KB/MB/GB kun brukes i 1000-basert (desimal) betydning, mens 'binære' prefikser som KiB/MiB/GiB bør brukes for 1024-baserte verdier. I dagligbruk og i mye programvare er imidlertid dette skillet fortsatt ikke konsekvent anvendt.

Hvorfor øker forskjellen mellom 1000 og 1024?

På kilobyte-nivå (1000 mot 1024) er forskjellen bare 2,4 %, men denne forskjellen øker for hver høyere enhet: på megabyte-nivå ≈ 4,9 %, på gigabyte-nivå ≈ 7,4 %, og på terabyte-nivå nå 10 %.

Derfor blir forskjellen mellom desimal og binær beregning ved store lagringskapasiteter (som en disk på 1 TB) så stor at brukeren merkbart opplever å ha 'mindre plass' enn forventet (om lag 90 GB forskjell).

Bitbaserte dataenheter: kilobit, megabit, gigabit

Internettleverandører uttrykker vanligvis forbindelseshastighet med bitbaserte enheter (kilobit/sekund, megabit/sekund, gigabit/sekund); dette er en historisk tradisjon innen nettverksteknikk.

Ettersom brukere ofte forventer nedlastingshastigheten i byte (MB/sekund), kan det å ikke vite at en '100 Mbps'-forbindelse faktisk gir en nedlastingshastighet på om lag 12,5 MB/sekund, føre til en feilaktig oppfatning av at forbindelsen er 'treg'.

Datastørrelser i dagliglivet

Et tekstdokument (en side) er typisk noen få kilobyte, et komprimert fotografi (JPEG) noen få megabyte, og en komprimert musikkfil (MP3) i gjennomsnitt 3-5 megabyte.

En film i standardoppløsning (HD) kan oppta om lag 1-4 gigabyte, mens en film i 4K-oppløsning kan oppta 15-25 gigabyte; disse forskjellene varierer avhengig av oppløsning og komprimeringsmetode.

Historien om dataenheten

Den første harddisken IBM lanserte i 1956 (RAMAC 305) hadde en kapasitet på om lag 3,75 megabyte og var stor nok til å fylle et rom. I dag kan et mikroSD-kort romme millioner ganger denne kapasiteten i håndflatestørrelse.

Denne enorme kapasitetsøkningen henger tett sammen både med fremskritt innen lagringsteknologi (som overgangen fra magnetiske disker til flashminne) og med den kontinuerlige nedgangen i kostnad per enhet.