Enhetskategori

Omregn sølvinnhold

Regn gratis og direkte om mellom 999, 925, 900 og 800 sølv; se formler og tabeller.

Regn om alle enheter for sølvinnhold

Live result

1.08 925
1 999 = 1.08 925

1 999 i alle enheter

Verdiene følger omregneren over. Velg en rad for å åpne den detaljerte siden for den omregningen.

Populære omregninger

1 par

Enhetsguider

2 enheter

Detaljert informasjon om sølvinnhold

Sølv brukes, i likhet med gull, nesten aldri i ren form til smykker eller gjenstander -- fordi det er et mykt metall, blandes det med andre metaller som kobber til en legering. Millesimal (finhet i tusendeler) er målet som viser andelen rent sølv i denne legeringen.

I motsetning til gullkarat uttrykkes sølvrenhet ikke over 24, men over 1000 (i tusendeler): 999 er nærmest fullstendig rent sølv, mens 925 er den mest utbredte smykkestandarden i verden, kjent som 'sterlingsølv'.

Målesystem
Millesimalsystem (finhet i tusendeler)
Grunnreferanse
999 = 99,9 % rent sølv
Mest utbredte smykkestandard i verden
925 (sterlingsølv)
Sølv til barrer/investering
999 finhet (fine silver)
Beregningslogikk
Gram × (kildefinhet / 1000) ÷ (målfinhet / 1000)

Hva måler sølvfinheten (millesimal) egentlig?

I motsetning til gull uttrykkes sølvrenhet ikke over 24 enheter, men i tusendeler (millesimal, over 1000). 999 finhet betyr at 999 av 1000 deler (altså 99,9 %) av legeringen er rent sølv; den gjenværende ene delen er som regel sporstoffer av andre grunnstoffer.

925 finhet (sterlingsølv) betyr at 92,5 % av legeringen er rent sølv, og de resterende 7,5 % som regel er kobber. Denne lille mengden kobber gir det rene sølvet, som ellers er svært mykt og lett deformerbart, økt holdbarhet.

Hvorfor er sterlingsølv (925) verdensstandarden?

925 finhet sterlingsølv-standarden har røtter helt tilbake til 1100-tallet i England, og har over tid blitt den mest aksepterte standarden verden over for produksjon av smykker, bestikk og sølvtøy.

Rent sølv (999) er for mykt og lett å ripe for hverdagsbruk; å tilsette om lag 7,5 % kobber gir sølvet tilstrekkelig hardhet, samtidig som det i stor grad bevarer sølvets karakteristiske glans og farge.

Forskjellene mellom 999, 900 og 800 finhet sølv

999 finhet (fine silver/rent sølv) foretrekkes til barrer og investeringsprodukter i sølv, fordi renhetsgraden er det viktigste kriteriet for investorer; men på grunn av mykheten brukes det sjelden i dagligsmykker.

900 finhet (coin silver) er historisk brukt i sølvmynter i mange land. 800 finhet er en smykkestandard som særlig er utbredt i Europa (som Tyskland og Østerrike) og har lavere renhet enn sterlingsølv, men er likevel holdbar.

Hvordan beregnes innholdet av rent sølv?

For å finne mengden rent sølv i en sølvring på 10 gram, 925 finhet: 10 × (925 / 1000) = 9,25 gram rent sølv. De gjenværende 0,75 gram er kobber eller andre metaller tilsatt for holdbarhet.

Samme logikk brukes ved omregning mellom ulike finheter: hvis mengden rent sølv i en legering på 925 finhet er kjent, finner man 999-finhets-ekvivalenten ved å dele mengden rent sølv på 999/1000.

Sammenhengen mellom anløpning og renhet i sølv

At sølvsmykker anlopner (mister glansen) over tid, skyldes ikke sølvet selv, men at kobberet i legeringen reagerer med svovelforbindelser i luften. Derfor har sølv med høyere renhet (som 999) mindre tendens til å anløpe.

Enkelte produsenter har utviklet 'anløpningsbestandige' sterlingsølvlegeringer for å forbedre denne egenskapen, ved å bruke andre tilsetningsstoffer, som germanium, i stedet for kobber.

Sammenligningstabell for enheter

EnhetSymbolSI-ekvivalentSystemVanlig bruk
999 finhet sølv99999,9 % rent sølvGullsmedstandardBarrer, investeringssølv
925 finhet sølv92592,5 % rent sølv (sterling)GullsmedstandardSmykker og bestikk (verdensstandard)
900 finhet sølv90090 % rent sølvGullsmedstandardHistoriske sølvmynter
800 finhet sølv80080 % rent sølvGullsmedstandard (Europa)Europeisk smykkestandard

Kilder

Definisjonene og omregningsverdiene på denne siden bygger på anerkjente offisielle metrologiske referanser.

  1. BIPM: The International System of Units (SI Brochure)
  2. NIST: Guide for the Use of the International System of Units